Kommer fra: Ål i Hallingdalen
Høres ut som: «The missing link mellom Townes Van Sandt og Øystein Sunde» Dagbladet
Det er ingen tvil om at Bjella har truffet en nerve i sin norske singer songwriter genre. Troverdige tekster og en slepen vokal gir låtene et ærlig uttrykk som tusenvis av nordmenn har trukket til sitt bryst. En perfekt artist for Slottsfjell, som kommer til å fenge publikum i alle aldre.
Hans album «Vonde Visu» som kom i februar ble på tampen av 2011 kåret til årets aller beste plate i Dagbladet, og kom pallplasseringer i stort sett de fleste andre norske aviser og kåringer. Den er selvfølgelig Spellemannsnominert i Vise-kategorien, og det ble et aldri så lite ramaskrik da Bjella ikke ble nominert til beste tekstforfatter.
Stein Torleif Bjella startet som så mange andre aspirerende popstjerner med å spille i band, både egne og andres. Som så mange andre opplevde han motgang og manglende interesse, og etter to kritikerroste og sørgelig forbigåtte album med bandet Tolv Volt la han banddrømmene på hylla. Bjella fortsatte dog å skrive låter hjemme på gården i Ål. I Oslo satt Dumdum Boys gitarist Kjartan Kristiansen og klarte ikke å glemme de underlig fengende sangene med de underfundige tekstene til mannen fra Hallingdalen. Kjartan var involvert i det andre Tolv Volt albumet og hadde lyst til å høre flere av disse sangene, men denne gang med bare Bjella, alene med gitaren. Han ringte Stein Torleif og inviterte ham til Oslo.
De begynte arbeidet i studioet til Kjartan i Oslo i 2007 og i 2009 kom endelig solodebuten “Heidersmenn”. En lavmælt og intens plate fullstappet med høydepunkter. Førstesingel “Kamerat mot kamerat” duret jevnt og trutt på radioen i lengre tid. “Heidersmenn” ble mottatt med ovasjoner av en samlet presse og ble nominert til to Spellemannspriser, beste viseplate og beste tekster. Bjella turnerte konstant med et drivende dyktig band og etterhvert ble ordet spredt stadig videre om denne “Tause Menns Talsmann”.
Derfor var forventningene til andre albumet “Vonde Visu” uvanlig høye. Men alle forventninger ble mer enn innfridd. Albumet var denne gang stort sett innspilt på et hotellrom i Trondheim og viser en enda nærere og sikrere Bjella. Sangene handlet fremdeles om små og store menneskeskjebner utenfor allfarvei, men de trengte enda dypere og var velsignet med enda vakrere melodier. Plata mottok nok en gang fantastiske anmeldelser og denne gang var det platekjøpende publikum også med.
«Stein Torleif Bjella er et digert fjell blant små, grå steiner i et rootsorientert singer/songwriter-Norge.» Terningkast seks og årets beste norske album i 2011 i følge Dagbladet
«I 2011 er Bjella suveren ener innen faget norskspråklig visesang. Da snakker vi «visu» med et uttrykk som tilfredsstiller både rockens krav til driv, countryens hang til drama og popens behov for iørefallende melodier.» Årets tredje beste norske album, i følge VG
Anbefales om du liker: Odd Norstoga, Bonnie ′Prince′ Billy, Neil Young
Linker:
Facebook
Myspace
Hjemmeside
Stein Torleig Bjella – Romantikken gjer meg sjuk:
Stein Torleif Bjella – Heidersmenn:
Stein Torleif Bjella – Søt harmoni:
