IMG_1158

Intervju: THE MIDDLE EAST

Mark Myers fra australske The Middle East var første gjest i bed-in’en til A Doll’s House. Debutskiva til det kritikerroste bandet kommer tildlig neste år, men først skal de kjøre litt mer rundt i turné-Mercedesen sin.


Bandet ankommer Slottsfjell i speedbåt. Mens andre band ble kjørt i mer tradisjonelle bandbusser, hadde manageren deres fikset båttur på det mannssterke bandet bestående av sju multiinstrumentalister.

- En av gutta sa tidligere i dag at dette hadde vært en av de beste 24 timene så langt på turneen, som hittil har vart i fire og en halv måned, sier Mark. Han spiller piano, trompet, keyboard, gitar, perkusjon og korer i bandet, som kan beskrives som en blanding mellom folk, pop, post rock og country.

- Så det er slik dere har tilbragt sommeren, på turné?

- Ja, det er jo egentlig ikke sommer for oss, men vinter. Så vi har jo hatt en slags “endless summer“, kan du si.

- Fortell meg litt om turneen, det står på hjemmesidene deres at dere reiser rundt i en van?

- Ja, i en Mercedes.

- Og dere er syv stykker i bilen?

- Ja, det er oss syv og sjåføren, ingen flere. Ikke noe crew. Vi er mange nok til å få jobben gjort selv. Vi har vel heller ikke råd til å ha med noen, hehe…

- Er det første gang i Norge, eller?

- Nei, vi spilte på Garage i Oslo tidligere i år. Jeg elsker Norge, jeg. Folk er så hyggelige. Oslo er en superfin by. I motsetning til andre storbyer, føles det som at trærne og naturen er en integrert del av byen. Også liker jeg deres tre ekstra vokaler i alfabetet. Den o-en med strek gjennom. Ooeee.

- Ø!

- Ja, og… (han prøver seg frem, og lykkes): Æ, Ø, Å.

- Wow, helt perfekt uttale!

- Ja, moren min er fransk, og der har de noen liknende vokaler.

- Moren din er fra Frankrike, men bandnavnet, The Middle East, hvor kommer det fra?

- Det betyr ingenting. Vi satt og så på en dokumentar på TV om Midt-Østen, og bare tok det. Bandet var opprinnelig bare et sommerprosjekt, ikke ment for å vare i det hele tatt. Men det er et kult navn fordi det er vanskelig å lete opp info om oss på internett. Det gjør at det kun er fans som finner frem. Og det igjen gjør at bandet forblir litt spesielt.

- Dere er iferd med å slippe debutskiva deres?

- Ja, til nå har vi kun gitt ut en EP. Vi er halvveis i innspillingsprosessen, og vi skal fortsette når vi kommer tilbake til Australia. Så den blir vel sluppet tidlig neste år.

- Ok. A Doll’s House sitt nyeste nummer handler jo om forholdet mellom musikk og politikk, har dere noe politisk eller ideologisk budskap dere vil formidle med musikken deres?

- Jeg tror ikke det. Eller, jeg tror det finnes et budskap der, men det er ikke noe jeg vil presisere til pressen – det får folk finne ut av selv!

- Hvordan vil du beskrive musikken deres?

- Rent lyrisk handler tekstene mye om familie og venner. Og når det kommer til det melodiøse prøver vi å lage det soundet vi ser for oss, det vil si at hvis vi får lyst på en trompet, skaffer vi en trompet.

- Og slik et nytt bandmedlem?

- Nei, heller et nytt instrument som et av bandmedlemmene må lære seg å spille. Det er derfor så mange av oss spiller instrumenter vi egentlig ikke kan. Det gjør også at soundet forandrer seg hele tiden. Det er en tricky greie det der, du kan enten gjøre det bra eller du gjør det dårlig. Ep’en laget vi for snart tre år siden, så det nye materialet blir nok ganske annerledes.

- Siste spørsmål, sånn på sengekanten: Hvis du skulle tilbragt en uke i en seng med noen, altså rent platonisk, hvem ville det ha blitt?

- Det ville nok blitt min mor. Og i løpet av turneen har jeg fått en niese og to fettere, så det hadde nok blitt hele familien!

Av: Henriette Kværneng Johansen
Foto: Hilde Holta-Lysell

Legg til kommentar


© 1998–2010 Slottsfjellfestivalen. Design 2010 by Brenneriveien. Developed by Manual design. Powered by Pages.