- He-he, jeg har faktisk aldri hørt musikken til Dum Dum Boys, som jeg skjønner du refererer til. Men du er ikke den første som nevner dem. Da vi stakk innom en kiosk i går, spurte han bak disken hvilket band vi spiller i. Vi nevnte at vi var Dum Dum Girls, og mannen bak disken nikket gjenkjennende og sa at han hadde hørt på oss helt siden han var 15, sier Dee Dee med et smil, og nevner at navnet tilfeldigvis kom opp da hun en dag for to år siden la merke til Vaselines-skiva “Dum-dum” i platesamlinga, og syntes det kunne være et perfekt bandnavn. Og etter å ha hørt på Iggy Pop-låta “Dum dum boys” like etter, var bandnavnet i boks.

- Det du sier beskriver den ganske presist. Jeg elsker de catchy poplåtene som jentegruppene på 60-tallet lagde, og jeg har alltid vært fascinert av vokalharmonier, som også preger soundet vårt. Det er viktig for meg at låtene er catchy, uten at jeg egentlig tenker så mye på at de nødvendigvis når ut til et bredt publikum. Liker folk det vi gjør, er det en bonus.

- Jeg har sunget i kor siden jeg var fem, og jeg studerte musikk på videregående, men begynte ikke å spille i band før jeg var i begynnelsen av 20-åra. Først sang jeg bare i bandene til kjærester og slike ting, men så fant jeg ut at jeg faktisk kan lære meg å spille selv også. Jeg er enda ikke en brilliant musiker, men forbedrer meg stadig!

- Alle tekstene handler om ting som skjer i livet mitt og om å vokse opp. Jeg har alltid visst at jeg vil skrive, og trodde faktisk først jeg skulle bli forfatter. Før jeg skriver en tekst tenker jeg alltid på hvordan jeg kan få fortalt en historie i løpet av rundt tre minutter.

Når det gjelder teksten til “Oh Mein M”, bodde jeg i Tyskland da jeg var liten og snakker flytende tysk. Det tyske språket gir et helt annet uttrykk enn engelsk, og man kan synge om litt banale ting uten at det høres teit ut.

- Nei, vi er ikke et politisk band. Men én ting vi er veldig bevisste på er at at vi er kvinner i en mannsdominert industri, og det hender jo ofte at vi blir dømt ut i fra at vi er damer. Jeg vil gjerne at det å spille musikk skal være mer tilgjengelig for jenter, og jeg synes det er kjempekult å se unge jenter på konsertene våre, for eksempel. Da jeg vokste opp hørte jeg mye på Tina Turner og Patti Smith, og oppdaget etterhvert også Riot Grrrl, som har inspirert meg mye.

- Jeg oppdaget dem på ei vintagesjappe i Brooklyn i New York i fjor, og kjøpte de selv om jeg var litt usikker på hvordan de ville se ut på scenen. Men de så helt fantastisk kule ut, og tar seg utrolig godt ut på bilder. Nå har jeg rundt ti par, og tar med alle når jeg er på turné. De begynner å bli litt hullete, men da ser de egentlig bare enda bedre ut!

- Nei, familien til farfaren min emigrerte fra Norge på 20-tallet. Jeg har alltid drømt om å oppsøke røttene mine, men dette er første gangen jeg er her. Vi fikk sett oss rundt i Tønsberg-området da vi kom på onsdag, og det er helt fantastisk her. Jeg kommer definitivt tilbake for å se mer av landet, og skal at med meg faren min!

Tekst: Astri Barbala
Foto: Hilde-Holta-Lysell